Hjem Opp Kommenter

Skagen treffet
 

[Under Construction]

Hjem
Opp

 

SKAGEN-TREFFET 06.

Etter å ha opplevd “Rhinen i flammer” m.m., lar vi snuta vende mot nord og vårt første bobiltreff. Vi har valgt å hilse på gamle venner fredag og ankommer som de siste lørdag. Randi Fjellsetnes fra Bobilforeninga er norsk treffkoordinator, og vi ringer henne litt før Skagen. Da vi kommer til bommen, står treffvert Sten Christensen klar, åpner for oss og geleider oss inn på området. Han og kona Else er de danske treffvertene, og i forteltet deres får vi en varm velkomst av Else, dusjkort og rundstykker, og detaljert informasjon om kveldens begivenheter. Og skulle det være noe, hva som helst, måtte vi altså bare sige til! Vi får sagt hei til Randi og hennes venner, og tatt et par rundstykker og en kaffe før det er tid for dusj og oppstæsjing. Men jamen er det noen, både dansker og nordmenn, som kommer bortom og veksler noen ord på den korte stunden. Koselig!

Rundt 80 biler er samlet her på denne fine plassen, høye hekker gir god vindskjerming og dusj og toaletter er rent og virker nytt, absolutt et sted å komme tilbake til. Synd vi ikke rakk å se så mye av Skagen denne gangen, heldigvis har vi vært her før! En perle i godt vær, ikke rart at nordens beste malere slo seg ned her i en årrekke. De lagde sånn kunst som jeg er veldig glad i, romantiske sommerkvelder, gode venner samla rundt et bord og  fiskere ut i storm for å redde liv på havet. Liv og død, sorg og glede. Ikke noe vondt om moderne kunst, men dette er noe av det flotteste jeg har sett!

          

Og så er vi klare til fest, en stor forsamling, de fleste i sin beste alder, dress og kjoler - og joggesko! Ja, vi skal gjennom en liten skog, stilettene ligger altså i sekken, forstår du. Drøye 10 minutter til Skagen hotell, lavt og innbydende, lunt mellom klittene. Store salonger, grei plass til langt over hundre gjester, og glassvegger rundt gir et luftig preg. Gjennom vinduene ser vi ut på en stor hage med lave hekker og trær, svømmebasseng og  springvann, inne ønsker Sten velkommen, løper rundt og forsikrer seg om at alle har det bra og trives. Vi sitter ved runde bord,  10 ved hvert, og snart går praten livlig. Vi blir godt kjent med Mona og Kjell fra Østfold, får tips om shopping i Sverige og beretter fra turen vår. Masse god mat blir fortært og stemningen er høy da  det plutselig slår ned i meg: jeg har Randi til bords, jeg skal da vel aldri… Neida, bare rolig, der er bergensere i salen, slapp helt av! Maten blir betakket på klingende Brann-språk, det talte ord beherskes best vestpå! Det kommer kaffe, og så er det dans. Orkesteret svinger, sjøl om det er bare èn mann, han drar i gang allsang på både norsk, svensk og dansk, og spiller alt fra swing til polka hele kvelden, bare noen korte pauser innimellom! Og vi får virkelig svingt oss denne kvelden også, gulvet er fullt, mange danseglade her! Men i polkan må Åse Berit melde pass, kneet gir etter. For noen år siden trodde hun at hun hadde dansa sin siste dans, men dyktige fysioterapeuter og en morderisk treningsdisiplin fikk henne i gang, og hun er klar for en ny runde etter noen minutter. Jeg benytter sjansen til å kjøle meg litt ned ute ved springvannet, og ser opp på en stjerneklar Skagen-natt. Og så er vi i gang igjen, ut og pæss og inn og dains, helt til vi er fullstendig utslitt. Vi får følge med Mona og Kjell tilbake, kølsvarte natta uten gatelys langs landeveien, og hvordan finner vi stien i dette mørket? Men Randi har hengt refleksbrikker i skauen,         

No problem, her er alt gjennomtenkt. Det blir nok ikke siste gang vi drar på bobil-treff!

Så går det mot slutten av turen,  for siste gang nyter vi danske rundstykker, raske farvel og takk for laget, før Color Festival stevner mot Norge.

Helt til slutt, en liten episode fra taxfree’n. Det var mye som frista, og  trillevogna ble full. Kaotisk ved kassa, vi går litt om hverandre og legger i poser. Utafor prøver vi å sortere litt men hvor er after-shaven og parfymen??? Vi sjekker grundig, og det mangler varer for godt 700kr. Tilbake til kassa i full fart, men der ligger ikke noe igjen. Det var det, tenker jeg, men Åse Berit gir seg ikke, får snakke med butikksjefen, og han henter  kassedama og vi går gjennom video’n. Umulig å si noe sikkert, men tapen blir kjørt fram og tilbake, de gir seg ikke, og tilslutt ser vi at det må være to menn litt bak oss i køen. Den ene betaler, og kompisen som ikke er direkte edru, legger alt han finner ned i posene. Butikksjefen løper sjøl rundt hele båten. Sammen med kassadama finner de utrolig nok den edrue karen, han lover å prate med kompisen sin og sjekke posene. Det er bare en halvtime før vi er i Oslo, jeg venter ved taxfree’n og håper i det lengste. Men så kommer beskjeden om å gå i bilene, og håpet er ute. Uansett, kjempeservice fra butikken! Litt trist avslutning, men det overskygger ikke en kjempefin ferie.

Ei uke etterpå kommer brev fra Color-Line: varene ble levert ved utgangen, og de er allerede sendt til vår adresse. Håper vi velger Color-Line ved en senere anledning også, hilsen Anne B Helseth, Serviceavdelingen. Ja, Anne, det kan jeg love deg at vi gjør!

Det er lenge til neste sommerferie, men slike turer varmer oss gjennom en lang vinter. Vi er glade for at vi har valgt denne ferieformen, og håper at riktig mange andre også skal få se hvor morsomt det er å reise rundt i bobil.

Kanskje vi treffes! Hilsen fra Åse Berit og Erik.

        

 

 

For reklame ta kontakt med webmaster

Send mail to geir@bobil.dk  with questions or comments about this web site.
Copyright©2006-2008 Bobil.dk
Sist endret  11-okt-2011