Hjem Opp Kommenter

Førstehjelp
 

[Under Construction]

Hjem
Opp

 

Når ulykken er ute
Vær beredt!
Det skjer aldri deg! - men du kjenner noen som har vært involvert. Om lag 300 dør og 11 000 skades i trafikken hvert år. Antall skadede er mye høyere. Ofte er det små ting som skal til for å redde liv. Tar du ansvar for deg og dine?
 

HVA GJØR DU NÅR DU KOMMER TIL ULYKKESSTEDET?
Hvis du er førstemann til et ulykkessted eller kansje er involvert i ulykken selv, vet du hva du skal gjøre?

I de nærmere 8.500 trafikkulykkene med personskade i Norge vil det være mange som opplever å være første person som kommer til for å hjelpe. Et ulykkessted vil være skremmende for de fleste og mange vil føle angst og utilstrekkelighet. Det
er derfor viktig å være klar over at de viktigste livreddende førstehjelpstiltakene er svært enkle å utføre.

SIKRING AV SKADESTED OG VARSLING:
SIKRE – VARSLE – HJELPE!

  • En ulykke kan øke i omfang ved at andre biler kjører inn i vraket. Ved å sette ut varseltrekant (helst 150 meter unna), og plassere din egen bil med varselblink i god avstand, bidrar du til å hindre ytterligere skade.
  • Alle veier inn til et skadested må sikres
  • Er du alene må du sette ut varseltrekanter eller annen varsling først
  • Husk å skru av tenningen på biler
Er dere flere bør du eller den som har lært førstehjelp ta ledelsen! Fortell dem som er rundt deg hva de skal gjøre. Deretter undersøker du de skadede. Ring 113 så tidlig som mulig slik at hjelpen er underveis. Fortell medisinsk telefon 113 følgende:

Hvem som ringer (ditt navn)
Hva som har skjedd (type ulykke, hvor mange som er skadet og hvilke typer skader)
Hvor nøyaktig angivelse av stedet for ulykken.

FÅ MELDINGEN BEKREFTET.

Opplys dessuten om: fastklemte personer – brannfare – eksplosjonsfare – lekkasjer av blant annet bensin/olje eller kjemikalier – fare fordi elektriske kabler har falt ned.

I samarbeid med operatøren på medisinsk nødtelefon (113) vil du kunne gjøre en flott innsats for den som er skadet. Husk
at det er viktig at du tør å yte førstehjelp. Det skal mye til for å gjøre vondt verre!

Enkle grunnregler:
  • Sørg for frie luftveier (puster pasienten)
  • Forebygge sirkulasjonssvikt
  • Stanse større blødninger
Bevisstløs person i bil
En besvisstløs person som sitter i en bil, vil bli sittende foroverbøyd som vist på bildet. Det vil hindre personen i å puste godt nok – personen får ufrie luftveier.

SLIK GIR DU FRIE LUFTVEIER TIL EN PERSON SITTENDE I EN BIL:
 
  • Forsøk å komme bak personen.
  • Plasser hendene på hver sin side av hodet, og rett hodet til normal stilling.
  • Merk at hodet ikke skal bøyes bakover, men kun rettes opp i normal posisjon.
  • Kontroller og overvåk personens pust.
  • Hold denne posisjonen til ambulansen kommer.
Er det vanskelig å komme bak pasienten kan du gjøre disse grepene fra siden. Hvis personen på tross av frie luftveier fortsatt ikke får puste, må du starte HLR (hjerte-lungeredning). Da må du ta personen ut av bilen. Hvis personen er livløs (bevisstløs og ikke puster)

HJERTE OG LUNGEREDNING PÅ VOKSNE OG BARN ELDRE ENN 8 ÅR:
Fra 1.februar 2006 ble det innført nye retningslinjer for hvordan utføre hjerte-lungeredning. Den viktigste forandringen for legfolk er at antall brystkompresjoner er økt til 30, og at rekkefølgen er endret ved at man starter med brystkompresjoner. Endringene er internasjonalt vedtatt og innføres i hele verden.
 
Slik utfører legfolk 30:2 hjerte-lungeredning:
 
1.
HLR1_THeiestad
 
Sjekk om personen reagerer på tilrop og forsiktig risting.
 
Hvis det ikke er noen reaksjon: Rop på hjelp!
2.
HLR2_THeiestad
 
 
Legg personen på ryggen og åpne luftveiene.
Løft haken frem med to fingre og bøy hodet lett bakover med den andre hånden. Sjekk om personen puster normalt - se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder.
 
Legg personen i sideleie hvis pusten er normal etter ett minutt. Fortsett nøye observasjon av pusten.
 
3.
HLR3_THeiestad
 
Hvis personen ikke puster normalt eller slutter å puste: Ring 113 og skaff hjelp.
 
Hvis mulig, få noen andre til å ringe 113.
4.
HLR4a_THeiestad
 
 
Start hjerte-lungeredning med 30 brystkompresjoner.
Plasser hendene midt på brystet. Brystkompresjonene skal være 4-5 cm dype med en takt på 100 kompresjoner i minuttet.
 
Ved mistanke om kvelning/drukning start hjerte-lungeredning med 5 innblåsninger. Fortsett deretter med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger.
 
5.
HLR5_THeiestad
 
2 innblåsninger etterfølger brystkompresjonene.
Legg en hånd på pannen og klem sammen nesevingene. Bøy hodet lett bakover. Legg to fingre under haken og løft kjeven frem. Dekk hele personens munn med din munn, slik at det ikke lekker luft ut på sidene. Hver innblåsning skal ta ca. ett sekund og avsluttes når brystkassen hever seg. Unngå å blåse for kraftig.
 
Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger til profesjonell hjelp kommer.

Teknikken er slitsom. Dersom det er flere til stede, bør man bytte på hvert tredje minutt for at kvaliteten på hjerte-lungeredningen skal bli best mulig. Det er viktig at byttet ikke fører til opphold i hjerte-lungeredningen.

Hvis man ikke kan blåse munn-til-munn
Dersom du ikke kan eller ikke er villig til å utføre vanlig hjerte-lungeredning med både brystkompresjoner og munn-til-munn innblåsninger, bør du gi brystkompresjoner til hjelpen kommer. Dette kan være en aktuell problemstilling der det er åpenbar smittefare. I alle andre tilfeller bør man forsøke å gi vanlig hjerte-lungeredning med innblåsninger.

Viktig: Lytt på de råd og veiledninger som gis av operatøren på medisinsk nødtelefon 113. Hold kontakten til annen hjelp er ankommet.

 


Sirkulasjonssvikt
Sirkulasjonssvikt betegner en tilstand der blodsirkulasjonen til viktige organer ikke er tilstrekkelig som følge av blod- eller væsketap.

De vanligste årsakene:

  • Ytre eller indre blødninger
  • Diare og/eller oppkast over tid (spesielt hos barn).
  • Brannskader
  • Forgiftninger
  • Allergiske reaksjoner
  • Akutt hjertesykdom

Symptomene på sirkulasjonssvikt er:

  • Blek kald og klam hud.
  • Kvalme og svimmelhet
  • Rask puls.
  • Tørste
  • Nedsatt bevissthet.

SOM FØRSTEHJELPER SKAL DU GJØRE FØLGENDE:

  • Hold personen varm.
  • Fjern hvis mulig årsakene til sirkulasjonssvikten (stans av blødninger).
  • Legg personen ned og hev bena. Overkroppen skal ligge flatt.
  • Ikke gi personen noe å drikke.
  • Hvis personen mister bevisstheten skal personen legges i sideleie. Hvis det er mulig skal bena fortsatt være hevet.

Ytre blødninger
Stans av ytre blødninger:

  • Trykk direkte i det blødende stedet med fingrene eller hånden din.
  • Hev det blødende stedet.
  • Legg deretter på en kompress.
  • Legg til slutt på en egnet trykkbandasje.


Indre blødninger:
Det er vanskelig å fastslå at en person har indre blødninger. Sympomene på indre blødninger er:

  • Store smerter i hofte- eller mageregionen.
  • Blek kald og klam hud.
  • Vansker med å puste.
  • Nedsatt bevissthet Som førstehjelper skal du gjøre følgende:
  • Legg personen flatt med bena høyt – både ved store ytre og inder blødninger.
  • Hold personen varm, og ikke gi personen noe å drikke.
  • Legg bevisstløse i sideleie.

Nakke og ryggskader
Den skadede vil oftest ha smerter i rygg/nakke. Dersom ryggmargen er skadet, vil han/hun ikke ha følelse i bena.

  • En våken person bør sitte/ligge slik vedkommende ble funnet.
  • Støtt hode og nakke for å unngå bevegelser.
  • Er personen bevisstløs hold luftveiene frie.


OBS! Ved mistanke om rygg- eller nakkeskader skal du ikke flytte personen unødvendig.

Din opptreden som førstehjelper
Du kan berolige og støtte. Når du har en rolig fremtreden, virker dette vanligvis beroligende.

  • Sett deg ned ved siden av den skadede og snakk naturlig. Du kan oppmuntre med å fortelle at det kommer hjelp.
  • Hold gjerne vedkommende i hånden.
  • Dersom det er mulig, skjerm den skadede mot omgivelsene.
  • Bruk tid til å lytte.

Som førstehjelper har man taushetsplikt. Kilde: (Norges Røde Kors)



FØRSTEHJELP – ER DU FORBEREDT
Har du opplevd å rote frem førstehjelpsutstyr når 5 åringen har kuttet seg på en sløv speiderkniv, med utløpsdato fra før han ble født? Utstyret i førstehjelpsputer, medisinskap, hyller og skuffer har stort sett utløpt på dato og er meget mangelfullt.
Vi glemmer at førstehjelpsutstyr er ferskvare og må suppleres etter bruk.

I bilen bør alle ha en førstehjelpspute med godkjent utstyr og en enkel folder som beskriver de mest elementære tiltak i forbindelse med en ulykke. I tillegg bør det finnes et brannslukningsapparat lett tilgjengelig. Det er ikke påbudt å ha førstehjelp- eller brannslukningsutstyr i bil, men det er absolutt en fordel for deg og dine samt andre som måtte trenge rask behandling. Gjør det til en regel at du kontrollerer førstehjelpsputa årlig og samtidig går gjennom rutiner for hva man skal gjøre i forbindelse med en ulykke.

 

 

For reklame ta kontakt med webmaster

Send mail to geir@bobil.dk  with questions or comments about this web site.
Copyright©2006-2008 Bobil.dk
Sist endret  11-okt-2011